Kommer til å skrive om nok en drøm her inne.
Denne natta drømte jeg at jeg var på tur med familien + mormor og morfar til Tønsberg trur jeg. Ligna litt på den plassen "Onkel" Sigurd bodde. Iallefall... Vi lå en plass med båten vår. Var en litt bortgjemt plass trur jeg. Var bare oss der.
Den plassen var utrolig rolig, og vi ante fred og ingen fare da det plutselig kom et lite jordskjelv, etterfulgt av en stooooor bølge av vann som kom over hele plassen der vi var. Vannet knuste vinduene i båten, og vi måtte holde oss fast i det vi fant for å ikke følge med strømmen og drukne... (Flashback fra en viss fisketur jeg å Far hadde da vi datt på sjøen, og jeg var sikker på at jeg kom til å .... ja... drukne.. Er det rart jeg var redd i natt !?) Jeg holdt meg fast i en stolpe-ting vi har i båten...
En liten ting før jeg fortsetter. Drømmene mine har en tendens til å skifte plass veldig raskt, og denne drømmen var intet unntak. Selvfølgelig var den første bølga, ikke den siste, og da en andre kom, hadde mormor og morfar klart i komme seg inn i båten, i stedet for å være der de bodde... Aner ikke hvor det var, for jeg så bare bilen de kjørte i jeg. Yess... Bølge nr 2 kom, og der jeg stod nå var jeg plutselig inni huset til bestemor. I stua hennes, ved det ene vinduet, mens når jeg snudde meg så jeg rett på sjøen, som jeg gjør der vi går inn i båten vår... Altså: Jeg var i huset til bestemor og i båten samtidig.
Jeg hoppa, og holdt meg fast i no greier hu plutselig hadde i taket, og det samma gjorde Ellen (lillesøss). Far stod å passa på oss, og plutselig dukka den ene onkelen min opp... Aner ikke hvorfor.
Vi overlevde alle bølgene som kom over der vi var, og gikk ut. Jeg sykla alt jeg kunne bort fra plassen.... på ei Pepsi Max flaske !!! (JA, jeg sykla på ei flaske. Ikke spør!!) Her bytter drømmen plass igjen, og vi er på Foss Eikeland, rett bortfor der mor jobber.
Mormor og morfar hadde stjålet et tog (!!! Snart 90 begge to, og stjeler et tog ! ), som de kjørte (Åh, hjelp !) og plukka oss opp med, så vi ikke skulle dø av den siste flommen som kom. Jeg gikk inn på toget, og så masse mer husker jeg ikke... så jeg aner ikke om jeg overlevde i drømmen !
Kjære tid, drømmer kan være syke !
